Dyrevelferd under transport

Ingen skal transportere dyr eller la dyr bli transportert under slike forhold at dyrene kan komme til skade eller bli påført unødvendig lidelse.

Hvem har ansvaret?

• Dette betyr at alle som er involvert i transport av dyr, er ansvarlig for at dyra bli håndtert på en god måte. Dyreholderen, transportøren og dyrebilsjåføren må samarbeide, og det er naturlig at det blir vurdert i felleskap hvordan en transport som avviker fra det normale skal håndteres.

Produsenten:

• Skal ha en egnet plass som sikrer at inn- og utlasting av dyr kan foregå på en dyrevelferdsmessig måte.
• Dyreholderen er den personen som har ansvaret for dyret hos avsenderen. Dyreholderen kjenner dyrene best og skal vite hvilke dyr som er syke eller skadde, eller som har vært det i tiden før transporten.
• Dyreholderen er ansvarlig for at dyrene som blir levert til transportøren, er friske og egnet til å bli transportert. Dyreholderen skal også gi nødvendige opplysninger og vise dyrene frem for dyrebilsjåføren, før de lastes på bilen. Slik at sjåføren kan gjøre en totalvurdering av dyrene, reisetiden, plass på bilen osv. For eksempel er det nødvendig at sjåføren får opplysninger om dyr som er dårlige til beins, men som tilsynelatende går greit fra fjøset til dyrebilen. Et annet eksempel er opplysninger om drektighet, som sjåføren ikke har mulighet til å vurdere uten korrekte opplysninger fra dyreholderen.
• Når dyr meldes inn til slakt skal dyreholderen gi nødvendige opplysninger til slakteriet om forhold som kan påvirke dyrenes egnethet for transport, og særlige behov knyttet til oppstalling på slakteriet. Dette skal gjøres som en del av matkjedeinformasjonen som produsenten skal formidle til slakteriet.

Eksempel på tilleggs info ved innmelding av hvilke tiltak som kreves:

• 
  
  Ved slike tilfeller der dyret krevet tilrettelegging under transport, eller at det er på noen måte viktig med tilleggsinformasjon for å sikre dyrevelferden er det også viktig å levere egenerklæring.
  
  Transportøren og dyrebilsjåførens ansvar:
  
  Transportøren er ansvarlig for dyrenes velferd under selve transporten. Dette ansvaret inkluderer å vurdere om det er mulig å ivareta dyrevelferden under transporten, og å avvise dyr som ikke kan transporteres. Transportøren har også et overordnet ansvar for å sikre at virksomheten drives i tråd med regelverket, og at utstyr, rutiner og sjåførenes kompetanse gjør det mulig.
  
  Dyrebilsjåføren handler på vegne av transportøren, og skal følge transportørens rutiner. Sjåføren har også ett selvstendig ansvar for å gjennomføre oppdraget i tråd med kravene i regelverket.
  
  Sjåføren må gjøre en totalvurdering basert på:
• Opplysninger fra dyreholderen
• De forholdene ved dyret som sjåføren selv kan se.
• Kunnskap om reiseruten, transporttiden og andre forhold som kan påvirke velferden for dyret.

• Hvis sjåføren tar med seg dyr til slakteriet som ikke kan stalles opp, men må slaktes umiddelbart må dette avklares med slakteriet på forhånd. I andre tilfeller kan dyrene stalles opp, men slakteriet må ta særlige hensyn. Slakteriet har ansvaret for å sikre en forsvarlig oppstalling.
  
  Dyr som halter eller har problemer med å bevege seg
  
  Halte dyr og dyr med andre bevegelsesproblemer vil som oftest bli verre under transport. Derfor er det ofte ikke forsvarlig å transportere dyrene selv om de bare har lettere halthet, eller ganske små problemer med å bevege seg.
  Dyr skal ikke transporteres hvis de:
• Ikke tar støtte på alle fire bein (er 4-5 grader halt på ett eller flere bein)
• Ikke kan reise seg selv
• Har tydelige problemer med å gå
• Størrelsen på dyret er av betydning. Store dyr (Storfe, purker, råner) som er halt eller har problemer med å bevege seg, utsettes for større påkjenning under transport enn små dyr.

 

Gamle bruddskader - mest aktuelt på småfe.
Selv om dyret kommer seg fint frem på tre bein, er det svakere enn normalt. Friske småfe legger seg helst ikke under transport, med mindre det er svært god plass på bilen.
Individer som legger seg fordi det er svake, kan der for bli tråkket på av de andre dyrene.
Dyr med gamle bruddskader kan vanligvis transporteres hvis de belaster alle fire beina godt. (ikke mer enn 3 grader halt), og de transporteres i eget rom på bilen, eller ett rom med færre dyr som de har gått
sammen med før.


Er du i tvil, sett igjen dyret!

Er det ønskelig med en ekstra mening om transportdyktighete for dyret er det mulig å ta en telefon, gjerne med ett bilde i forkant til sjåfør/rådgiver hos slakteriet. De vil kunne bidra med råd, men kan ikke gi en direkte konklusjon. I tvilstilfeller vil dette være ekstra vanskelig da de ikke får sett allmenntilstand og gitt en totalvurdering. 

Husk at dyrebilsjåføren avgjør hva som er transportdyktig og skal med på bilen, da det er han som er ansvarlig for dyrevelferden under transporten.