Forslag til tiltak for å redusere storfeproduksjonen

Reguleringslageret for storfe passerer snart 6.000 tonn, og det er forventet at det er nærmere 7.000 tonn ved utgangen av året. Økonomien til storfeprodusentene svekkes av prisnedgang og økende omsetningsavgift.

Publisert av Terje Wester

terje-wester
Det er betydelig usikkerhet rundt kostnadene for å selge det frosne storfeslaktet, det er ca 2.500 tonn som snart går ut på dato. Frysing i nærmere 18 måneder koster mye, og den største kostnaden vil sannsynligvis komme på økte rabatter for å selge dette kjøttet.

Vi må ha stort fokus på salget, og vi må gjøre de riktige grepene for å redusere slaktingen i en periode. Det er Nortura Totalmarked som har ansvaret for reguleringen, men vi i Midt-Norge Slakteri vil bidra på en god måte!

Alle må delta i dugnaden!

Det har kommet forslag fra Nortura Totalmarked om at lavere priser på tunge slakt skal være det bidraget som reduserer produksjonen. Det første forslaget med -3,50 kr/kg ved 350 kg og -1,50 kr/kg på 400 kg skulle redusere produksjonen med 2000-2500 tonn. Forslaget ble kraftig justert, men dette vil medføre en mye svakere virkning. Dette er et urettferdig forslag, for det treffer en liten del av produksjonen, og rammer bønder med tunge kjøttferaser urimelig hardt.

Bondelaget har satt ned et utvalg som skal arbeide med forslag, og her er det med dyktige bønder som har ulike slakteri-tilknytninger og produksjonsform. Det har ikke kommet frem noe forslag til løsning fra dette utvalget, og vi venter spent på dette!

Noen bønder tilknyttet Midt-Norge Slakteri har nylig hatt en diskusjon på mulige tiltak som skal virke rettferdig og effektivt, og til en så lav kostnad som mulig. Vi har hentet inspirasjon på frivillige reduksjoner som ble gjort på smågrisproduksjonen for noen år siden, der slakteriene var sentrale i opplegget.

Forslag fra Midt-Norge Slakteri:

Fra april 2024 bør alle storfeprodusenter som produserer slaktedyr redusere vektene. Nortura Totalmarked kan anbefale hvilken endring som bør gjøres, regnet over en tidsperiode på et år fra oppstartsdato. Ut fra oppdaterte prognoser har vi laget en modell der vi reduserer produksjonen med 2.000 tonn, og vi holder effekten av kommende kalveslakting utenfor. Vi har estimert at 36 % av det som leveres er melkekyr som slaktes, slik at det er 64 % av produksjonen som må reduseres.

For den enkelte bonden vil dette bety at snittvekta fra besetningen da må reduseres med:

Alle storfe: 9,8 kg Krysninger: 10,2 kg
Lett kjøttfe: 9,6 kg Tung kjøttfe: 11,4 kg

Vi vet at mange bønder fôrer bevist til en høy vekt for å oppnå kvalitetstilskudd, spesielt på NRF. For den enkelte bonde kan dette løses ved at hovedmengden leveres på samme vekt som tidligere, men at det plukkes ut enkeltdyr som slaktes betydelig lettere. Det er nedgangen i gjennomsnittsvekta som må måles.

Midt-Norge Slakteri sin rolle:

Bøndene må få god informasjon fra oss, og statistikk over gjennomsnittsvekter i tilsvarende periode sist år må sendes ut til den enkelte bonde. Etter noen leveringer med nedsatt snittvekt, bør produsentene følges opp, for å se om de "treffer" den nye snittvekta. Hvis det ser ut til at enkelte bønder ikke klarer vektnedgangen, må dette følges opp.

Rådgivingstjenesten i slakteriene må også følge opp dette slik at denne vektreduksjonen har minst mulig kostnad for den enkelte bonde.

Kjøttbransjen sin rolle:

Bøndene må forvente at alle slakterier deltar i tiltak som reduserer produksjonen i den perioden vi går inn i. Hvert enkelt slakteri må velge sine løsninger for å redusere produksjonen, det er greit så lenge virkningen blir den samme slik at vi bønder ser at dette er en dugnad.

Animalia kan også ha en rolle i en slik ordning, hvor de sender ut klassifiseringsstatistikk til alle slakteriene, og dette er også tilgjengelig for allmennheten på Animalia sine hjemmesider. Det kan lages en god informasjon om oppslutningen av tiltaket, målt på det enkelte slakteri.

Det er store mengder slakt på fryselager som skal tines og skjæres. Vi forventer at alle skjærebedrifter deltar like sterkt på dette, og tar sin andel. I praksis skjæres ca 35 % av storfekjøttet av Nortura og 65 % av KLF-bedriftene. Historisk er det KLF-bedriftene som har tatt ut langt over 90 % av dette slaktet, men nå må alle bidra like mye! Hvis ikke vil vi ikke klare å tømme lagrene.

Neste steg:

Overproduksjonen koster bøndene dyrt. Vi må få en større diskusjon på hvilke grep vi kan gjøre i verdikjeden for å redusere disse kostnadene! Vi ønsker at både faglagene og de enkelte bedriftene komme med konkrete forslag til forbedringer i de møtene som skal holdes i vinter!

Ett av våre forslag går på at vi skjærer ned de dyrene som skal reguleres fø frysing. Dette vil ha mange fordeler: Det vil bli billigere samtidig som kvaliteten på kjøttet vil bli bedre!
logo Norsk slakt
Midt-Norge Slakteri AS
Kirkegata 70, 7600 LEVANGER
Telefon: 74 08 37 00
E-post: postmottak@norsk-slakt.no
Org.nummer: 968 932 683
nødslakt